Min lille skatt

Har sett på jordmødrene på nett tv nå. Synes ikke det er så lenge siden jeg selv lå på sykehuset og så ned på baby senga, med den bitte lille og skjønneste gutten ved siden av meg. Nå har han blitt så stor,men samtidig er han fortsatt så liten. Det er helt utrolig hvordan tiden har flydd og hvor fort den går i den alderen han er i nå. Han er en liten ape som kopierer alt jeg gjør og han får meg til å le hver eneste dag :) Idag når vi kom hjem fra middagen, har han vært veldig kosete. Bøyer seg mot meg, legger hodet på skakke og sier "mmm". Jeg har fått masse gode klemmer og susser. Det er deilig at han er så kose gutt, tror og håper det kommer av at jeg har kost han ihjel helt siden han ble født. Jeg er av den mening at et barn aldri kan få nok kjærlighet og kos, og viser du barnet kjærlighet skal du se hvordan alt annet bare fikser seg. Elskede barn er trygge og selvsikre og vet at de har støtte av de rundt seg for å få til det de vil.
Som jeg gleder meg til å leve med Tobias resten av livet!